Stiv rygg etter å ha raket løv i hagen?
Den samme bøyde bevegelsen, gang på gang, enten det er rognebær som plukkes eller løv som rakes. Kroppen legger merke til det, selv når vi ikke gjør det.
Høsten er her, og etter hvert blir det mye løv å rake i hagen, en oppgave som kommer med sin egen stemning, men som også kan kjennes godt igjen i rygg og skuldre etter en times tid ute. Å rake løv er en av de bevegelsene som gjentar seg så mange ganger på rad, samme drag, samme vridning, gjerne med hodet bøyd nedover, at vi knapt merker hvor mye kroppen faktisk jobber før den sier ifra etterpå.
I hagen lager vi noe vakkert, den samme gleden får oss til å bøye oss ned, reise oss opp, bøye oss ned igjen, om og om igjen, uten at vi egentlig legger merke til det, fordi vi er så oppslukt av det vi holder på med. Men før vi vet ordet av det, er ryggen øm og nakken stiv.
Vi snakker sjelden om denne siden av hagearbeidet. Det er alltid resultatet vi viser frem, grønnsakene og avlingen, den ryddige plenen, roen etterpå, sjelden nakken som klaget underveis.
Bekkenbunnen er et godt eksempel. Den er en muskel som all annen muskulatur, den kan trenes opp, og en sterkere bekkenbunn betyr ofte at du kan løfte, bøye deg og reise deg gjennom en hel hagesesong uten at kroppen sier fra. Kanskje har du kjent den lille overraskelsen selv, når du reiser deg fort fra bedet eller løfter en full vannkanne.
Jeg oppdaget selv sammenhengen mellom yoga og hagearbeid da korsryggen begynte å verke etter mye arbeid i grønnsakshagen min. De samme stillingene som ga meg ro på matten, viste seg også å motvirke belastningen fra timene i bedene.
Nakke og skuldre er ofte det som tar støyten ved raking, siden bevegelsen gjentar seg så mange ganger på rad, gjerne med hodet bøyd nedover og armene strukket ut foran kroppen. Ryggen kommer tett etter, særlig hvis man bøyer seg fra midjen i stedet for å bruke bena.
Et lite tips fra meg: bytt gjerne hånd og retning innimellom mens du raker, og ta korte pauser der du reiser deg opp, ruller litt på skuldrene og strekker litt på armene, slik at kroppen får kjenne at den er der, ikke bare hendene som jobber. Og la gjerne noe av løvet ligge igjen i et hjørne av hagen, det gir ly og mat til insekter og fugler gjennom vinteren som kommer.
Hagearbeid, som yoga, tar oss inn i det å være forbundet til alle ting. Men begge deler krever også at vi lytter til kroppen underveis, ikke bare til resultatet vi er på vei mot.
Jeg tenker på dette som en del av det å ta godt vare på hagegleden sin over tid, ikke bare denne høsten, men om ti og tjue år også.
Har du lyst til å utforske dette videre, har jeg samlet øvelser for nettopp dette i nettkurset Yoga for hageglade, som åpnet dørene nå i høst.
