Sitronmelisse og gressløk, urter fra kjøkkenhagen i mai
Sitronmelissen er alltid den første som møter meg i kjøkkenhagen om morgenen i mai, frisk og lysegrønn og full av en duft som setter seg i fingrene lenge etter at jeg har gått inn igjen, en av de enkle gledene ved å dyrke sine egne urter.
Det er noe eget over de siste maidagene her hos oss, når solen endelig begynner å varme med en styrke den ikke har hatt siden i fjor, og jeg kjenner det i kroppen når jeg går ut om morgenen at noe er i bevegelse igjen etter den lange, mørke norske vinteren.
Jeg vandrer ut tidlig, før frokost og før dagen har funnet sin rytme, alltid med den samme undringen i brystet, hva har skjedd her natten over, mens jeg sov?
Kjøkkenhagen er det første jeg besøker, og sitronmelissen er den som møter meg først i disse maidagene, frisk og lysegrønn og full av en duft som er så ren og klar at jeg alltid må stanse opp og bare puste den inn et øyeblikk. Den søte, sitrusaktige duften blander seg med morgenluften og den våte jorden, og ingenting annet i verden lukter akkurat slik. Jeg lar fingrene stryke forsiktig over bladene og kjenner duften sette seg i huden, og tenker at dette alene er grunn nok til å ha en kjøkkenhagen.
Jeg plukker forsiktig og tar bare det øverste av skuddene, for sitronmelissen liker å bli høstet og vil gjerne gi mer, men jeg tar meg god tid og er nøye. Det er i den rolige og nærværende høstingen at jeg kjenner meg mest til stede i hagen og i meg selv, og det er en følelse jeg ikke vil forhaste.
Like ved sitronmelissen står gressløken, rett og sikker og målbevisst som den alltid er, allerede høy og mørkt grønn og med de runde lilla blomsterknoppene som snart skal sprette ut og fortelle hele hagen at sommeren er underveis. Jeg klipper noen stilker nær roten med en liten saks jeg alltid har i lommen disse ukene, og kjenner den svake, milde løkduften stige opp og blande seg med sitronmelissens sødme i en kombinasjon som er så enkel og så riktig at jeg alltid blir litt overrasket over det.
Inne på kjøkkenet havner de to urtene i alt jeg lager disse dagene. Sitronmelissen i tevannet som jeg lar trekke lenge og varmt, i sirupen jeg koker til desserten, og i den grønne smoothien jeg lager til lunsj der de friske bladene gir en mild, sitrusfrisk smak som løfter hele glasset. Gressløken over eggerøren om morgenen, i smøret som smelter over nykokete poteter, hakket fint over det som trenger litt mer grønt og friskhet.
Vi plukker det vi trenger og ikke mer, og det lille som er igjen på planten minner meg hele dagen på at noe er i vekst der ute, at hagen gir stille og tålmodig, og at livet alltid finner sin vei.
Det er lite og enkelt og likevel helt, og det er alltid det lille og enkle som minner meg på hvorfor jeg har kjøkkenhagen i det hele tatt. Ikke for resultatet alene, men for disse stille morgenene i mai der hendene lukter sitronmelisse og gressløk og forsommer, og ingenting annet trengs.
Kjøkkenhagen trenger ikke være stor eller perfekt planlagt for å gi deg dette. Den trenger bare noen urter du liker, litt jord og en vane med å gå ut tidlig og kjenne etter hva som har skjedd natten over. Det er en av de enkleste formene for nærvær jeg vet om, og en av de roligste måtene å starte dagen på.
Hvis du kjenner at du lengter etter mer av dette, flere oppskrifter fra kjøkkenhagen og tanker om å leve tettere på det som vokser og gror, finner du mer i boken min og i Sesongbrevet som kommer rett i innboksen din.
Vil du ha mer inspirasjon fra hagen? I boken Hagelivet tar jeg deg med ut i kjøkkenhagen og sansehagen der dyrking, matlaging og yoga møtes. Bestill din signerte utgave her:
