Mai i kjøkkenhagen — urter, epleblomster og indre ro
Biene er travelt opptatt med å samle nektar fra epleblomstene når mai endelig kommer.
Det er noe med mai som setter seg i hele kroppen, en forventning og en glede som er vanskelig å sette ord på, men som alle som elsker hagen kjenner godt igjen fra det øyeblikket de åpner øynene om morgenen og vet at de snart skal ut.
Jeg begynner dagen med noen enkle yogaøvelser inne før jeg kler på meg og går ut, for det har blitt et morgenritual jeg ikke vil være foruten, og kroppen setter stor pris på det, særlig ryggen som holder seg myk og sterk gjennom en lang dag med hagearbeid på en måte den ikke gjør når jeg hopper over øvelsene og går rett ut.
Deretter går jeg bare sakte rundt og titter på alt som har skjedd siden i går, og det skjer alltid noe nytt i hagen på denne tiden av året, noe som ikke var der dagen før, noe lite og stille og likevel tydelig for den som tar seg tid til å se etter det.
Epletrærne er i full blomst akkurat nå, og biene summer fornøyd mellom grenene og gjør sitt viktige arbeid, og jeg kan stå lenge og bare se på alt det travle livet som utspiller seg foran øynene mine tidlig om morgenen uten å kjenne at jeg burde gjøre noe annet, for dette er også en del av hagearbeidet, dette å se og å være til stede i det som skjer.
Rabarbraen er stor og kraftig og snart klar for plukking, og i går tok jeg noen stilker og lagde en enkel kompott med vanilje som fylte hele kjøkkenet med en deilig søtsyrlig duft som satte stemningen for hele dagen og minnet meg på at sesongen virkelig er i gang hos oss nå og at alle de gode ukene som kommer ligger og venter.
I urtebedet foran drivhuset dufter det nydelig av timian og sitronmelisse, og gressløken er tykk og frodig og klar til å klippes over maten, og jeg klyper av en liten kvist sitronmelisse og holder den mot nesen og kjenner at hele kroppen slapper av med én gang, for slik begynner mange av de beste dagene mine i mai, med en liten blomst eller et blad mot nesen og ingenting annet i tankene.
Inne i drivhuset er de små tomatplantene i full vekst, og i disse dager ompotter jeg dem over i større potter slik at røttene får mer plass og plantene kan vokse seg store og sterke gjennom sommeren der inne i varmen, og det er en av de enkle, konkrete gledene ved denne tiden av året som jeg aldri blir lei av.
Jeg satte meg på huk ved urtebedet en god stund og luket litt her og der uten at noe hastet, og det er i slike øyeblikk jeg kjenner at hagearbeid for meg er en form for meditasjon, der jeg glemmer tid og sted og blir helt oppslukt i det jeg gjør med hendene og kroppen, og der ingenting annet eksisterer enn jorden under fingrene og lukten av det som vokser.
Hagen minner meg på det samme hver eneste mai, at alt vokser og gror i sitt eget tempo og at det ikke haster, og at det finnes stor glede i å bare være til stede i det som er akkurat nå, uten å tenke på det som var eller det som kommer, bare dette øyeblikket, denne hagen, denne morgenen.
Vil du ha mer inspirasjon fra hagen? I boken Hagelivet tar jeg deg med ut i kjøkkenhagen og sansehagen der dyrking, matlaging og yoga møtes. Bestill din signerte utgave her:
